Publisert i Stangeavisa 2019

Outsourcing -eller utflagging- er et vanlig fenomen i vår globaliserte verden. Virksomheter flytter produksjon av varer og tjenester ut av landet til lavkost-land for å tjene mer penger. Prisen er at arbeidsplasser går tapt og økt belastning på klimaet ved frakting av varer verden rundt.

I boka ”Hva skal vi si til våre barn” (Vetlesen og Willig) leste jeg om en annen form for ”outsourcing” som traff meg midt i magen. De skriver om hvordan vi outsourcer barna våre, og oppdragelsen og samværet med dem overlates til ansatte i barnehage, skole og SFO (– og au-pairen). Å lage mat overlater vi til næringsmiddelindustrien, vi har ikke tid til å lage mat, og slettes ikke koke poteter. Oppvasken er outsourcet til oppvaskmaskina og klesvasken til vaskemaskina. Vi har vaskehjelp til å holde huset rent og bilpleiefirmaer tar seg av bilvasken, og når vi ikke har tid til å gå tur med hunden, outsourcer vi det også. De gamle lever sine siste år outsourcet til det offentlige for hjelp og pleie. Allikevel hører en stadig oftere om begrepet ”tidsklemma” som stadig flere kjenner seg igjen i. For konsekvensene av ”outsourcingen” er ikke bedre tid og økt livskvalitet. Tvert om er konsekvensene følelse av utilstrekkelighet, skyldfølelse og dårlig samvittighet! Så prøver vi å kompensere med helgeturer til Europas storbyer, handletur til New York og ferie i Thailand for å ta igjen det forsømte.

Jeg var så heldig å være barn på 50 og 60-tallet. Da var livet svært annerledes. Arbeidet i hjemmet ble utført av de som bodde der, foreldre, barn og besteforeldre. Matlaging, oppvask, vask av hus og klær, stell av kjøkkenhage (alle jeg kjente hadde kjøkkenhage!), sanking og tilberedning av frukt, bar – bær – og grønnsaker, brødbaking og reparasjoner av klær var hverdagslige gjøremål. I handlebagen var det vanligvis heller lite; kaffe, sukker, hvetemel og margarin…

Mange norske bedrifter har flyttet sin virksomhet tilbake til Norge. Stemmer det, har du et par eksempler? Gevinsten med outsourcing var ikke så stor som man trodde. Kanskje tiden nå er overmoden for også å ta  hverdagslivet tilbake i våre liv.

Vi vet at vårt forbruk er større enn jorda kan bære. Vi vet at klimaendringer vil gjøre livet til våre etterkommere betydelig vanskeligere jo lenger vi fortsetter som nå. Det finnes en annen vei. MDG – Miljøpartiet De Grønne – foreslår 6-timersdagen i arbeidslivet. Det vil gi to voksne til sammen tre timer mer hjemme hver dag! Det åpner muligheten for mer samvær med barna og gamle foreldre. Mer hverdagliv kan deles i hjemmet i fellesskap. Selv om lønna blir mindre, kan frigjort tid brukes på nyttig arbeid som brødbaking, matlaging (kanskje til og med koke poteter) og egenproduserte grønnsaker kan gi glede og bidra til økonomien. Trolig må sydenturene droppes, men det må vi jo i alle fall for klimaets skyld etter hvert (helst med en gang!!!). Og kombinerer vi dette med det vi i vårt samfunn har oppnådd gjennom likestilling og solidaritet, kan det hende at vi kommer vel så bra ut som i dagens ”tidsklemme”.

Gunnar Kjeverud

Kommunestyrerepresent for Miljøpartiet De Grønne i Stange