Publisert i Stangeavisa (uke 46, 2020) og Hamar Arbeiderblad (11.11.2020)
Denne sommeren fløy helikoptre over tretoppene i området. Disse var der for å spre kunstgjødsel over Hedmarkens skoger. Dette er et tiltak som er omtalt av bl.a. Yara International (produsent av denne gjødselen) som ‘Norges billigste klimatiltak’. Den norske staten er visstnok enig med Yara, og for å hjelpe til ble det i 2016 innført et tilskudd til skoggjødsling.
Stange MDG er svært skeptisk til dette tiltaket og dets virkning.
Skogeiere blir nå betalt inntil 40% av utgiftene til gjødslingen av skog, noe som er svært lønnsomt for dem. Det som spres er mineralgjødsel som inneholder bl.a. nitrogen; mer nitrogen gir økt tilvekst. Økt tilvekst gir rask økonomisk gevinst tilsvarende 15-40% årlig realavkastning. Ikke nok med det, men det påstås også at gjødslingen øker produksjonen av virke av høy kvalitet.
Best av alt (også for alle som ikke eier skog) har denne praksisen en rask effekt på karbonopptaket, påstås det; dvs. at økt tilvekst og biomasse over bakken også øker biomasse og karbonlageret under bakken. Siden 2016 har det vært gjødslet opptil 90.000 daa hvert år. Dette tilsvarer nesten 13.000 fotballbaner. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad konkluderer at ‘ut fra det vi vet i dag, er gjødsling av skog et godt klimatiltak.»
Men hva er det vi egentlig vet?
Det er riktig at nitrogen er et godt vekstmiddel for mange planter, men samtidig er det mange vekster som ikke tåler økt tilførsel av nitrogen. Biologer peker på at økt nitrogentilførsel kan drepe soppene i jordsmonnet i skogen, noe som vil påvirke CO2-lagring negativt. Skogøkologer forklarer at 70% av karbonet i norske skoger ligger under bakken, og at vi faktisk vet lite eller ingenting om effekten av gjødsling på denne delen av skogen; det er mye som tyder på at karbonet i jorda faktisk vil reduseres.
Dessuten betyr ‘karbonlager’ et deponi, men mye fjernes når man kutter ned skogen. Ved flatehogst hogges nemlig alle trær i en bestand, inkludert næringsinnholdet. Om disse rasktvoksende trærne også har høyere kvalitet, kan det godt stilles spørsmål om. Det blir tross alt større avstand mellom årringene, noe som fører til dårligere kvalitet på treverket. Ifølge Verdens naturfond (WWF) går en stor del av trevirket til kortlivede produkter som dopapir og flis, ikke tømmer.
I tillegg til sopp tar også moser og lav skade som følge av økte nitrogentilførsel, og blåbær blir skrantne. Ifølge en rapport fra Norsk institutt for naturforsking (NINA) er det sannsynlig at skogbunnen tar skade av dette ekstra nitrogenet, som tilsvarer tre ganger mer enn tålegrensen myndighetene har satt for nitrogenforurensing. Når man gjødsler fra helikopter, er det nærmest umulig å unngå arealer i skogsystemene med viktige biologiske verdier. Det er altså stor fare for at denne praksisen vil lede til tap av biologisk mangfold.
Spredning av kunstgjødsel i skogen har også ført til umiddelbare, negative konsekvenser for Stange- innbyggere. Fordi det strøs kunstgjødsel i allmenningen, er det nå umulig for bønder som driver økologisk, å slippe dyrene sine ut i skogen om sommeren — slik som de har lange tradisjoner for. For å få opprettholdt godkjenning som økologiske (Debio-godkjenning), kan ikke ikke disse bøndene la kuer beite på arealer der det anvendes kunstgjødsel. De har i praksis mistet mulighetene til å utnytte sin allmenningsrett. Derfor må disse gårdbrukerne nå enten forpakte ekstra jord til sommerbeite, omstille økologisk matjord til beite, eller slakte deler av besetningen altfor tidlig.
Skognæringen vinner. Økologisk landbruk taper.
Stange MDG er ikke imot skogbruk og verdiskaping, men det må skje på måter som ivaretar biologisk mangfold, økologisk landbruk og klima best mulig. Hele regnskapet for kunstgjødsling av skog må tas med i betraktningen. Vi er ikke villige til å gamble med klimaet og naturmangfold for å oppnå kortsiktige gevinster.
Susan Nacey
Styremedlem, Stange MDG