Publisert i Stangeavisa (uke 50, 2020) og Hamar Arbeiderblad (03.12.2020)

I kommunestyremøtet 25.11.2020 fikk Stange-ordfører Nils Røhne spørsmål fra Stange MDG om gjødsling av skog, sett i lys av gjødslingens negative konsekvenser for økologisk landbruk. Spørsmål og svar er tilgjengelige for alle på Stange KommuneTV. Saken har også blitt debattert i lokalaviser i det siste ukene.

Dette tiltaket innebærer storstilt spredning av mineralgjødsel og er svært lønnsomt for skognæringen og relaterte virksomheter. Mineralgjødselen som spres inneholder bl.a. nitrogen, som gir økt tilvekst for trær. Økt tilvekst gir økt gevinst. Tiltaket omtales som ‘Norges billigste klimatiltak’, siden økt tilvekst også bidrar til økning av CO2-opptaket i skogen. Miljødirektoratet er gjennomgående positivt i sin 2014-rapport om målrettet gjødsling. Tiltaket støttes av staten, som siden 2016 har gitt økonomisk tilskudd til gjødslingen.

Er biologisk mangfold truet av gjødsling av skog?

Ordføreren påpeker at dette er en aktuell debatt. At han forstår alvoret, er jeg glad for. I denne forbindelse siterer Røhne biologen Dag Hessen: «Her står man altså overfor det velkjente dilemmaet, tap av biologisk mangfold eller kjappe penger.»

Ordføreren trekker særlig fram effekten av gjødslingen for livet under bakken. Selv om nitrogen er et godt vekstmiddel for mange planter, er det også mange som ikke tåler økt tilførsel av nitrogen. Ordføreren viser til at det finnes en omfattende rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) som skriver om dette. NINA mener at kunstgjødslingen vil ha negativ innvirkning på plantesamfunn og jordorganismer, og deres biomasse. Bl.a. vil mykorrhizasopp (som trærne er avhengige av) trolig bli redusert. I sitt høringssvar om Klimakur 2030 tilføyer NINA: «Viktige økosystemprosesser kan forstyrres, hvilket kan føre til nedsatt økologisk tilstand av jordsmonnet.»

Er gjødsling av skog et godt klimatiltak?

Til dette spørsmålet har Landbruks- og matminister Olaug Bollestad svart at Miljødirektoratet sin rapport «inneholder omforente, faglige anbefalinger av hvilke skogarealer som egner seg for gjødsling». Slike uttalelser fremmer inntrykk av bred enighet om at gjødsling av skog er et viktig bidrag i karbonbindingen, og dermed godt nytt for klima.

Det er riktig at økt tilvekst av trær gir økt karbonbinding isolert sett, men det betyr ikke at alle er enige om at dette er et godt klimatiltak. Slik uenighet går klart frem av bl.a. kildene som ordføreren siterer. NINA-rapporten konkluderer f.eks. med at reduksjonen i mengdene mykorrhizasopp i skogsjord er såpass alvorlig at det vil “totalt sett kunne bidra til en reduksjon i karbonlagringen og ikke en økning” (min utheving).

Et annet viktig faktor i denne sammenhengen er lystgass (N2O). Den er en potent klimagass som dessuten bidrar til nedbryting av ozonlaget. N2O er 300 ganger kraftigere enn CO2. Ifølge NINA-rapporten vil utslippet av N2O kunne øke pga. økt tilførsel av nitrogenforbindelser til jord. Mens Miljødirektoratet mener at sannsynligheten for økt utslipp av N2O er liten, skriver NINA at det er usikkert hvor mye N2O som vil slippes ut, “men trolig vil det være betydelige mengder.”

Til tross for store kunnskapshull og uenighet blant forskere mener Miljødirektoratet at vi per i dag vet tilstrekkelig til å fastslå at gjødslingen er et godt klimatiltak. Derimot konkluderer NINA med at “en storstilt, målrettet gjødsling av norske skoger ikke er et akseptabelt tiltak for å bedre klimaregnskapet.»  Det er altså stor fare for at det totale klimaregnskapet vil gå i minus.

Er gjødsling problematisk for økologisk landbruk?

Stange MDG har påpekt at spredning av kunstgjødsel i skog har alvorlige konsekvenser for økologisk landbruk. Fordi det strøs kunstgjødsel i allmenningen, er det nå umulig for bønder som driver økologisk, å slippe dyrene sine ut i skogen om sommeren — noe de har lange tradisjoner for. Dette betyr at økologiske bønder i praksis mister allmenningsretten sin på grunn av gjødsling.

Hva er løsningen for økologisk landbruk?

Ordføreren legger til grunn at allmenninger og økologiske gårdbruker «finner et handlingsrom der det går an å leve sammen». Han oppfordrer til det, og jeg støtter ham.

Samtidig frykter jeg at en slik oppfordring ikke vil være tilstrekkelig til å løse problemet, særlig når det er stor ulikhet i maktforhold mellom partene. «Til nå har økonomisk vekst hatt førsteprioritet, hensyn til natur har kommet langt ned på lista» ble det påpekt av Hans Kroglund (HA, 24.11). Og den sterkeste part i denne situasjonen har ikke vist noen vilje til å komme gårdbrukerne i møte – snarere tvert imot. Bestyrer i Romedal og Stange Almenninger, Gaute Nøkleholm, betegner økologisk landbruk som moralsk uforsvarlig, og skriver at det uansett ikke dreier seg om mange dyr (HA, 19.11 og 01.12).

Stanges nye slagord – Norges grønne lunge – forplikter.

På sin nettside skriver Stange kommune at den har “fokus på bærekraftighet og naturforvaltning i kombinasjon med matkultur og historisk stolthet”. Det er nettopp økologisk landbruk som langt på vei kan bidra til å videreutvikle et mer bærekraftig Stange. Dette landbruket er basert på fire hovedprinsipper: helseprinsippet, økologiprinsippet, rettferdighetsprinsippet, og varsomhetsprinsippet.

Når det gjelder gjødsling av skog, er det særlig det siste prinsippet jeg vil trekke fram. Faktum er at ingen aner hva dette tiltaket vil ha av konsekvenser for biologisk mangfold og det totale klimaregnskap, selv om noen påstår det motsatte. Og selv om staten støtter tiltaket med tilskudd. Alle kunne ønsket seg bedre dokumentasjon for å være helt sikker på at gjødsling er uklokt, men sunn og god politisk praksis er å benytte føre-var-prinsippet.

Susan Nacey

Styremedlem, Stange MDG