Publisert i Stangeavisa 2019

Jeg vet du elsker barnebarna dine. Vi som er så heldige å ha fått barnebarn, har et eget rom for hver av dem i våre hjerter slik vi også hadde, og fortsatt har, for våre egne barn!

Nå er barnebarna våre bekymret. De mister troen på framtida. De frykter klimaendringene og føler de voksne og politikerne ikke gjør det de må for å sikre kommende generasjoner et godt liv, slik vi har hatt. Og de har rett! Det er snart bare lobbyister i oljebransjen, selvtilfredse politikere og FRP-folk som sier de kan ta det med ro. Når unge sier det ikke er noen vits i å gå på skolen og skaffe seg en utdannelse hvis de ikke har noen framtid, er det er alvorlig!

Det ser ikke ut som vi får mye hjelp av politikerne. Siden 1970-tallet har de skyvd problemet foran seg, selv om de har visst meget godt hvor kursen har ført oss. Så da blir spørsmålet hva kan vi gjøre utover å bruke stemmeseddelen (som så langt har virket dårlig!). Vi setter 500 ganger så stort klimaavtrykk som en afrikaner, så her er det vi som må ta grep. Vi har forsynt oss godt av kaka i mange år. Ingen flyr så mye som oss i Norge.

Besteforeldre er kloke folk som har levd lenge. Nå trenger barna og de unge vår støtte. Vi må bidra til at de får tilbake framtidstro og optimisme. Ikke ved å fornekte problemene, men å vise dem i ord og handling at vi vil stå sammen med dem og gjøre det vi kan for deres fremtid. Det gjør vi best ved selv å ta klimasmarte valg. Skal vi kutte ut sydenturen i år, og kanskje neste år? Skal vi la være å invitere på cruise i Karibien?

Kanskje ligger de gode opplevelsene både for dem og oss nærmere enn vi aner. De kommer til å måtte lære seg at de gode opplevelsene ikke er på handletur i New York eller fotballkamp i London. Kanskje behovet for en tilstedeværende bestefar å gjøre ting sammen med, og en bestemor som tar seg tid til å forstå hvordan det er å være ung i dag, er vel så viktig.

Vi kan rope på og skylde på foreldrene, skolen og politikerne. Men vi besteforeldre har også noen valg å gjøre. Det handler om å ruste de unge til å takle en bekymringsfull framtid.

Gunnar M. Kjeverud

Stange mdg