Espa Banevokterbolig og en stor tomt med strandlinje mot Mjøsa eies i dag av Bane NOR. Som en konsekvens av det nye dobbeltsporet er det fare for at bygningen blir revet. Den kan derimot reddes og det kan bli et fint område for friluftsliv dersom etterbruk sikres.

Banevokterboligen er tegnet av arkitekt Peter Andreas Blix i 1877, som en vokterbolig av «type Z». Den sto ferdig til åpningen av Espen stasjon på Hedemarksbanen mellom Eidsvoll og Hamar i 1880. I 1922 skiftet stasjonen navn til Espa og ble fjernstyrt fra 1965. Fra 1980 har det kun vært fjernstyrt krysningsspor. Vokterboligen ligger mellom jernbanesporet og Mjøsa, direkte tilknyttet friluftsområdet ned mot bryggene.

I 2015 ble et tidligere rivevedtak for banevokterboligen omgjort, etter påtrykk fra Fortidsminneforeningen Hedmarken lokallag. I Fortidsminneforeningens uttalelse til detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa – Sørli i mai 2016 påpekes det at bygningen er i relativt god stand, men at det trengs strakstiltak for å sikre mot økt forfall. Foreningen mener at det er et godt potensial for videre bruk av bygningen i forbindelse med etablering av Mjøstråkk – nasjonal sykkelrute 7 gjennom kulturlandskapet mellom Hamar og Morskogen, og som Espa er en del av (https://fortidsminneforeningen.no/verneaktivisme/rodlista/banevokterboligen-espa-stasjon/).

Espa stasjon med vokterbolig ble opprinnelig vedtatt revet for å gi plass til bygging av jernbanebrua over Tangenvika. Da vokterboligen likevel ble bestemt bevart i 2015, var det en forutsetning at man fant en ny eier eller forvalter. I reguleringsplanen fra 2016 står det: «Flere ønsker at banevokterboligen skal bevares. Dersom ingen kan overta eierskapet til denne innen anleggsstart, vil den som planforslaget viser bli revet. Uthusene må uansett rives av hensyn til anleggsgjennomføringen».

I den nye Stortingsmeldingen ”Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold (Meld. St. 16 2019-2020)” vektlegges gjenbruk og istandsetting av kulturminner og kulturmiljø som samfunnsnyttig både av hensyn til klima, ressursbruk og økonomi. Gjenbruk av bygninger vektlegges (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kulturmiljo/id2697943/).

Det er rettet en henvendelse til Miljødirektoratet om saken, som svarer i en e-post 22 mars i år. De har tidligere vurdert at området som omfattes av banevokterboligen kan være egnet til allmenne friluftslivsformål. Det betyr at Stange kommune har mulighet for å søke statlig økonomisk støtte for ivaretakelse av området gjennom tilskuddsordningen ”Sikring av statlige friluftslivsområder» (https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/friluftsliv/soke-om-statlig-sikring-av-friluftslivsomrader/). Bygninger i slike områder kan ivaretas hvis de kan ha allmennyttig formål, som toalett og andre servicefunksjoner. Støtte fra tilskuddsordningen er på vilkår om at kommunen tar på seg drifts- og tilsynsansvaret for området. Initiativ til sikring må derfor komme fra kommunen.
Jeg har følgende spørsmål til Ordføreren:

1) Vil Stange kommune ta initiativ for å bevare Espa banevokterbolig og tilrettelegge omliggende areal for friluftsliv?
2) Kan det være aktuelt å søke økonomisk støtte gjennom Miljødirektoratets tilskuddsordning ”Sikring av statlige friluftsområder”?
3) Vil Stange kommune kunne påta seg drifts- og tilsynsansvaret for banevokterboligen med omliggende areal, alternativt ta initiativ til at relevante lag/foreninger kan ivareta dette ansvaret (følger av spørsmål 1 og 2)?

Hilde Rigmor Amundsen, Miljøpartiet De Grønne