Publisert i Stangeavisa 2018

Da jeg var liten og skulle forflytte meg på gården eller langs Svartelva, var bestefars stengjerder fine å løpe på. Det var digre stener i bånn, og mindre oppå. Det var stengjerder rundt alle jorder og mot elva og utmarka.

Jeg var tre år da bestefar døde i 1955. Han var gammel, mett av dage og utslitt i armer, rygg og bein. Men tilfreds med sitt livsverk – 50 mål med dyrket mark. Med hakke og spade, spett og stubbe-bryter ble stein etter stein lirket opp, fraktet med hest og slede og lagt til gjerdet, kvadratmeter for kvadratmeter ble lagt under plogen.

Var det interessen for stein og steingjerder som drev ham? Nei, han hatet trolig stein. Men han hadde en vesentlig kunnskap, som dessverre er i ferd med å gå tapt: HAR VI JORD, HAR VI OGSÅ MAT PÅ BORDET. Han, sammen med mange andre og generasjoner før ham, dyrket jord for at de som kom etterpå også skulle ha mat på bordet. Det er dette vi kaller å ”bygge landet!” Våre forfedre hadde alltid en tanke i hodet: De som kommer etter oss skal få det litt bedre!

Da det ble for lite jord til å brødfø Norges og Europas befolkning, fantes en utvei ved å ta nytt land i Amerika. Den muligheten er stort sett oppbrukt. Det er fortsatt jord å dyrke i verden, men i begrenset omfang. Det er oftest dårligere jord, og bekledt med skog som vi av klimamessige grunner helst bør la stå.

Rundt Mjøsa har vi den beste matjorda. Den er ryddet gjennom et ufattelig slit av våre forfedre. Den har fødd mennesker i mer enn tusen år. Og i framtida har vi ikke noe annet enn jorda og havet som kan gi oss mat. Det er den jorda våre forfedre dyrket som kan livnære nye generasjoner i nye tusener av år.

Jeg rystes når jeg leser at jord må bygges ned for å nå planen om befolkningsøkning de neste FIRE årene, eller fordi folk VIL HA tomter på dyrket mark.

Årlig forsvinner 1% av jordas matjord på grunn av nedbygging, forsalting, kjemisk forurensing, erosjon, klimaendringer med mer. I store deler av Afrika, Asia og Australia er jordsmonnet så svekket at 1,5 milliarder mennesker lever i områder som trolig vil være ørken i 2050. Siden 1960 har nydyrking økt mindre enn befolkningsøkningen. INGEN tror vel at det i framtida vil bli for mye mat.

Kjære lokalpolitikere!

Vir rår over en fantastisk ressurs i den gode matjorda. Skal våre etterkommere ha mat på bordet, er de nok avhengig av denne jorda. Det kan bli vanskelig å importere mat om 100 eller 500 år! Vi kan bygge dobbeltspor og firefelts motorveg til Tromsø, men det gir oss ikke ei eneste brødskive!

Å bygge ned den dyrkede marka i vårt område, Hamar, Stange, Løten og Ringsaker er ikke bare umoralsk og kortsiktig. Det er et hån mot generasjonene bak oss og et svik mot generasjonene som kommer, våre egne etterkommere.

Gunnar M. Kjeverud

MDG Stange